Det som skjer er at elgen ikke enser oss i det hele tatt, og beiter stille og rolig videre som om ingenting hadde skjedd. Der står vi 8 stykker 10-15 meter fra elgen og bivåner det hele mens elgen grynter fornøyd og så vidt gidder å kikke opp på oss. Ikke nok med dette, etter kort tid kommer det til to nye elg, så nå har vi tre stykker gående rundt oss i vannet, og i de utrolige kulissene!!! Kikker bort på Arve, og ut fra ansiktsuttrykket kan jeg se han holder på å besvime. Denne seansen er ikke over før det er gått en drøy time, og minnebrikkene blir fort fyllt opp for de fleste. Kort fortalt var dette en av de største opplevelsene på turen, selv om det kan være vanskelig å rangere noe foran det andre.

Vi fortsatte innover fjellet, og det var stadig ting som ble festet på brikken. Alt fra et landskap man bare kan drømme om, til dyr og fugler av forskjellig art. Ett av høydepunktene, og da spesielt for Arve, var når vi kom tett innpå en bever som holdt på å flytte ungene sine til en ny hytte. Den kom svømmende med en og en unge av gangen i munnen, og den virket også helt uberørt av vår påtrengenhet. Blikkstille vann og beveren var på det nærmeste 5-6 meter fra oss. Selv var jeg litt sent ute i denne situasjonen, men fikk tatt noen kjappe bilder før det hele var over. Som tidligere nevnt er Arve hektet på bever for tiden, så han har heldigvis fått festet en del av denne karen på filmen i løpet av turen. Han hadde også lykken med seg opp i Denali den kvelden han satt ved dammen, så nå tror jeg Arve har opplevd alt han hadde på lista pluss litt til.

Det ble mye kjøring denne dagen, og vi endte til slutt opp i Anchorage. Egentlig var vi på vei til Homer, men for å komme dit måtte vi passere Anchorage igjen. Der tilbrakte vi kvelden på Cattle Company, og hadde en utmerket biffmiddag. Arve er lettere irritert da de ikke har saus til biffen her over, så nå vurderer han å starte opp egen restaurant her slik at amerikanerne kan få smaken på dette. Han sammenlikner dette med biff uten saus som om jeg skulle gå med kamera uten objektiv.

Det er en del ting som jeg ikke klarer å bli forbanna på, men av de tingene jeg virkelig kan hisse meg opp over er hvis noen bråker om natta når jeg skal sove. Jeg sover veldig lett, og etter å ha kjørt bil fra klokken 1 om natta og helt til kvelden var jeg rimelig trøtt. Våkner av noen skikkelige skrik fra naborommet, og deretter gråt. Ligger å hører på dette i 30-40 minutter, og så kommer det plutselig inn en del mannsstemer i tillegg. Etter en time med dette bråket har jeg gira meg skikkelig opp, og spretter ut av senga. River opp døra og skriker: Can you please be quiet!!!!! Der står jeg i underbuksa og med en sveis som ser ut som den er greid med kinaputter og kikker rett på to uniformerte politimenn som skriker: It's a crime going on here, get back!!! Ok tenker jeg, bare vær dere slik, og tusler slukøret og litt forfjamset inn i senga igjen. Men etter kort tid ble det faktisk stille, men tviler på at det var meg som var årsak til dette. Vet ikke hva som egentlig hadde skjedd, men etter skrikene å dømme måtte det ha vært nokså ille.

På morgenen i dag satte vi så kursen mot Homer, og ankom stedet nå i ettermiddag. Vi hadde oss noen timer ved et sted jeg kjenner til med mye ørn, og på det meste hadde vi 12 hvithodeørn sittende rundt oss. Lyset var altfor hardt for å få de gode bildene, men opplevelsen var mektig for de fleste. Etter å ha holdt på noen timer med ørnene kjørte vi ned til Homer Spit, og har nå fått innlosjert oss på et hotell. Her blir vi to dager for å prøve å få noen gode ørnebilder. Snart middag nå, så jeg får avslutte for denne gangen. Satser på 1-2 blogginnlegg til før turen er over, så følg med videre. Ha det bra så lenge.

Hilsen gjengen i Alaska.